I et bibliotek er det mange ulike brukergrupper som skal gå sammen, gjerne i ett stort rom. Dette generer mye lyd, og folk har som vi vet ulike terskler for støy. Noen synes det er greit og ønsker liv rundt seg også når de sitter og jobber, andre må ha det stille for å konsentrere seg. Noen er av den gamle skole og mener at det skal være stille på biblioteket. Hysj! Og andre er mer åpen for lyd og aktiviteter. Hovedregelen er at vi alle må ta hensyn.

Men vi kan også gjøre noe med rommene for å skjerme så godt som mulig. En måte å gjøre det på er å være bevisst på ulike soner i biblioteket eller ved at man lager ulike «rom-i-rommet» ved hjelp av interiøret. I Salangen laget interiørarkitekten en soneoversikt hvor lokalet ble inndelt i lesesoner, arbeidssone og sone for aktiviteter. En annen måte å begrense støy på, og samtidig legge til rette for læring, er lesealkovene vi har fått spesialdesignet og bygget til Salangen bibliotek i samarbeid med interiørdesigner Terese Simonsen i biblioteket i Salangen.

Interiørarkitekt Terese Simonsen om lesealkovene i Salangen bibliotek:

Bibliotekrommet på Sjøvegan er et stort, luftig og flott rom med masse naturlig lys.

Imidlertid fører ofte store åpne rom med seg utfordringer i forhold til akustikk. På Sjøvegan blir biblioteket flittig brukt og det medfører at støynivået tidvis blir for høyt. Vi ønsket å ta vare på rommets kvaliteter, lys og luft, samtidig som vi gjorde tiltak for å redusere støyen. Da støyproblematikken ofte var knyttet til enkeltpersoner som snakket i telefon eller på skype fant vi det hensiktsmessig å se på tiltak i forbindelse med denne aktiviteten. Lesealkovene ble svaret vårt. Disse små avlukkene som man går inn i har en to- delt funksjon; på den ene siden skal de beskytte brukeren mot sjenerende lyd fra lokalet og på den andre siden skal de beskytte brukerne av lokalet for øvrig mot sjenerende lyd fra lesealkoven.

En måte å redusere støy og legge til rette for læring. Lesealkovene i Salangen, i alt seks stykker, til glede for brukerne. Foto: Fotogjeteren v/Rune Jensen

Utformingen er designet for at man skal «krype» litt inn i avlukket og denne bevegelsen i seg selv er med på å senke pulsen. Når man så sitter inne i en beskyttet atmosfære er tanken at man ikke skal føle at man må konkurrere med støyen i resten av lokalet og dermed er det ikke nødvendig å snakke med så høy stemme. Men om man skulle bryte ut i gapskratting så vil det ikke sjenere fullt så mye som i et stort åpent rom. Når man bruker lesealkoven som en stille avskjermet studieplass beskyttes man fra lyd, men også fra innsyn i hva man jobber med og det kan fungere som et «stillerom» i et ellers hektisk rom.