Bibliotek som ikon i lokalsamfunnet
I boken «Biblioteket i byudviklingen – oplevelse, kreativitet og innovation» diskuterer bibliotekforskerne Casper Hvenegaard Rasmussen, Henrik Jochumsen og Dorte Skot-Hansen bibliotekenes fremtidsutfordringer og endrede rolle. Et begrep de innfører er placemaking, som handler om kulturell byutvikling. Brian Gambles, assistant director for det nye biblioteket i Birmingham har uttalt: “We are not building a library for the city. We are building the city.” Kan vi forholde oss til denne type tankegang også i mindre skala? Kan biblioteket i Bardu ses på som en «placemaker» og et ikon?
Bibliotek kan fungere som katalysatorer i forhold til å skape det Hvenegaard Rasmussen, Jochumsen og Skot-Hansen kaller sammenhengskraft, det vil si at de kan være en arena som skaper fellesskap, lokal image og identitet for lokalsamfunn. Også det norske PLACE-prosjektet og bibliotekforsker Ragnar Audunson fremhever bibliotekenes uforpliktende møteplassrolle. PLACE-prosjektet undersøker om og, i tilfelle hvordan, biblioteket fungerer som møteplass og som en institusjon som bidrar til å utvikle fellesskap i lokalsamfunnet.
De har blant annet gjennom et case-studium i bydelen Alna i Oslo sett på hvordan aktører i bibliotekets omgivelser ser på biblioteket som møteplass og lokal samfunnsutvikler.
Bibliotek er såkalte lav-intensive møteplasser eller arenaer hvor man møter mennesker med andre interesser og verdier enn sine egne, og på den måten lærer å leve og virke sammen. I motsetning til høyintensive møteplasser der vi lever ut våre egne interesser og verdier.
Antropolog Cecilie Fagerlid har gjennom sitt feltarbeid på Furuset bibliotek sett dette i praksis. Biblioteket bringer folk sammen: «Når man ser andre gjør vanlige ting som å lese bøker for barna sine, eller låne en kjærlighetsfilm, så mister den andre noe av annerledes- eller fremmedheten». Når vi er trygge i vårt lokalsamfunn, blir vi sterkere som gruppe. Derfor kan man si at bibliotekene blir katalysatorer for positiv samfunnsutvikling og forandring.
Hentet fra artikkel skrevet til IFLA-konferansen i Paris i august 2015, skrevet av prosjektleder Marit A. Somby