Hvordan trekker man inn ungdommer i en prosess?

Påstander fra rapporten Ungekultur i nye rammer fra 2010:

• Ungdom vil kun representere seg selv
• Ungdom vil ha uorganiserte aktiviteter – biblioteket kan fungere som et «frirom»
• Interaktivitet er viktig
• Ungdom fokuserer på å møtes rundt aktiviteter, ikke som representant for en spesiell gruppe – det vil si f.eks. møtes på tvers i interessen for musikk
• Ungdom ønsker et sted å møtes, et lokale hvor de kan møte likesinnede, drive på med hobbyer mm
• Det er viktig å skape en god relasjon til gruppa. De ungdommene som skal delta må kjenne at de er de riktige, de utvalgte til dette oppdraget

Det er viktig å gi plass og tillit til de unge, når man først inviterer dem med. Vi må gi rom for de unges ideer og input og ha respekt for hverandres tanker. Samtidig må bibliotekpersonalet huske på at de er de voksne (ikke leke «ung med de unge») og at man ikke nødvendigvis må gå for mye i kompromiss i møtet med de unge. Være lydhør, ikke alt bestemt på forhånd. Vi voksne må også passe på hvordan vi ordlegger oss, slik at vi ikke snakker for bibliotekinternt.

• Ikke fokuser på hvem vi ikke har klart å rekruttere.
• Avklar forventninger og husk å ta utgangspunkt i den virkelige verden.
• Være klar på hva som fins av økonomiske og fysiske begrensinger, det er mange grupper som skal ha plass.
• Unngå å pådytte på forhånd fastlagte synspunkter og oppfattelser av biblioteket.
• Viktig å understreke at man ikke kan oppfylle alle ønskene (med en gang) og at det endelige resultatet ikke skal bestemmes på workshopen.
• Ideer som kommer om diverse arrangementer som ungdommene ønsker tas med i videre arbeid – men vi prøve å vinkle spørsmålene inn på aktiviteter og hva som trengs for å kunne gjøre disse aktivitetene på biblioteket.

Hva: For å skape gode rom og tiltak for ungdom i biblioteket ønsket vi å trekke inn brukergruppa i en workshop. Målet var å knytte kontakt med ungdommer og skape et godt bibliotektilbud for disse.

Vi hadde to hovedspørsmål til gruppa:

Hva ønsker de å gjøre på biblioteket?

Hvordan kan vi tilrettelegge bibliotekrommet for de aktivitetene som ungdommen ønsker?

Fremgangsmåte:

For å få frem ungdommenes fordommer og forventinger begynte vi workshopen med en samtale om hvilke forestillinger de hadde om biblioteket: Hva er biblioteket for deg?

I vårt møte med ungdom var det viktig å rive ned forestillingen om det typiske biblioteket. Ungdom har ofte gammeldagse forestillinger om bibliotek (med mindre de er veldig aktive brukere). Dette kom også frem i den første samtalen med ungdommene.

Vi startet derfor workshopen med å vise ulike videoer som viser forskjellige sider ved ungdom og bibliotek. Videoene skulle vise at det fins muligheter for biblioteket, og åpne opp for nye tanker og holdninger til hva et bibliotek kan være.

Vi viste disse filmene:

• Deichmanreklame som viser gammeldagse holdninger til bibliotek
• Film som viser UROM ved Bergen off. bibliotek – en nyoppusset ungdomsavdeling som er utført i samarbeid med ungdom og studenter ved arkitekthøyskolen.
• Reklame for Popkult ved Drammensbiblioteket – et tilbud til ungdom som går på subkulturer og populærkultur. Fokus på mellom annet fantasy, science fiction og  gaming.
• Mindspot sin ungdomssatsing ved Århus bibliotek – ungdomstilbud som er en helhetsopplevelse innenfor et bibliotek. Med fokus på tilgjengelighet og arrangement.

Spillelisten finner du her: https://www.youtube.com/playlist?list=PLi5VyO8Rlv98YuprJr5svNwHziNwP61lq

Flere av ungdommene fikk en aha-opplevelse etter dette, og vi håpte at dette ville sette i gang kreativiteten i det påfølgende gruppearbeidet. Vi gikk ut med at alt var lov, biblioteket har ingen grenser!

Etter filmvisningen ble ungdommene delt i grupper. Gruppene var satt ned på forhånd. I gruppearbeidet ble de sendt rundt på stasjoner for å diskutere ulike satsingsområder i biblioteket. Sammen med de bibliotekansatte diskuterte de hvordan biblioteket best kan legge til rette for fokusområdene. Se workshop for å lese mer om metoden.

Som i de andre workshopene var diskusjonsgrunnlaget de fire fokusområdene:

• Inspirerende
• Skapende
• Inkluderende
• Berikende

Erfaringer

Ungdommene visste lite om bibliotek og fikk et nytt syn på hva biblioteket kan være. Vår erfaring er at de leverte bra til gruppearbeidene, med tanke på at de hadde informasjon på forhånd. Dette viser at det er lett å snu hodene når handlingsrommet er så åpent.

Ved å vise filmene viste vi dem at biblioteket kan være urbant og annerledes.

Case: Min drømmedag

Hva: For å stimulere ungdommene og biblioteket til å sette i gang et samarbeidsprosjekt, skulle de løse en case. Denne casen skulle de ikke bli ferdig på selve workshopen, men være en start på et videre samarbeid. Bruk av case er en god måte å inkludere brukergruppene i bibliotekets virke.

Ungdommene fikk casen «En drømmedag». Her skulle de komme med innspill til hva de ønsket å gjøre på biblioteket i løpet av en dag. Den kunne også utvides til resten av bygget.

Fremgangsmåte:

Vi viste frem arkitekttegningene av hvordan biblioteket kommer til å se ut etter oppussinga. Deretter ble ungdommene delt inn i grupper og fikk gå rundt i biblioteket for å finne steder man kunne ha arrangement. Gruppene fikk utdelt ark og tusj og skulle skrive ned hvordan en drømmedag på biblioteket skulle se ut. Hva skulle skje? Hva skal til for at de ville komme på et arrangement? Hvem drømmer de om skal komme til et arrangement på biblioteket?

Gruppene satt for seg selv mens de bibliotekansatte og workshoplederne gikk rundt og stilte oppfølgingsspørsmål.

Alle innspill ble samlet i etterkant. Dagen ble avsluttet med at vi alle sitter i en sirkel og tar en gjennomgang av «Mitt største ønske» og hva vi sitter igjen med av inntrykk av dagen.

Erfaringer:

Ungdommene tok utfordringen, men å tenke arrangement ble litt for svevende. I stedet tok de tak i det de savnet på biblioteket:

«Min drømmedag»

• Mat
• Kiosk (kinoen skal ha dette)
• Kaffeautomat
• Høgtalere
• Stikkontakter
• Lader (Reklame: Lad batteriet ditt på biblioteket!)
• Ipad

Det vi satt igjen med etter workshopen var det er en del praktiske forhold som må på plass for at ungdommene skal ta i bruk biblioteket mer, f.eks. disse grepene:

• Mulig å få til en formell avtale mellom skolen og biblioteket for at elevens skal kunne bruke biblioteket som arbeidssted i skoletida? F.eks til gruppearbeid mm.
• Lengre åpningstid
• Må være plass til flere – de vil sitte sammen med/være med venner samtidig, både når de slapper av og når de arbeider. Vil ha både ro og liv og røre.